Spare Oljefondet og la Russland ta Ukraina?

Ukrainernes stadig mer desperate rop er: «Gi oss våpen så vi kan forsvare både oss og dere». Våpen finnes. Norge har penger.

Det er ikke en dommedagsprofeti at ukrainernes forsvarslinjer kan falle. Det er et kaldt faktum at det kommer til å skje, hvis vår hjelp ikke øker raskt nok og mye nok.

Mediene skriver det hver dag. Institute for the Study of War sier det, amerikanske, britiske og våre egne etterretningstjenester advarer stadig oftere. Fremfor alt sier ukrainerne det: Russlands overlegne mengder raketter og granater regner over ukrainske soldater som har stadig mindre å forsvare seg med. USA er i vranglås og kan forbli i vranglås.

Mens EU og Norge sliter med å levere dagens begrensede våpenløfter til Ukraina, må vi se i øynene at vi kanskje bare er måneder unna et katastrofalt mye større problem: At Europa må støtte Ukraina alene.

I dagene etter 24. februar 2022 stirret vi i vantro handlingslammelse på de russiske kolonnene som veltet inn i Ukraina. Vi vegret oss mot å innse at nå skjer det igjen, det vi de siste 40 årene har fortalt oss selv at vi aldri mer skulle oppleve: Russland angriper Europa. Vi pustet lettet ut da ukrainerne med utrolig mot stoppet angrepet. Så har vi slått oss mentalt til ro med at Russlands krig er noe som stort sett foregår langt øst i Ukraina. Men Russland har fortalt oss på den aller mest brutale måten hvor de vil. De vil til EUs og Natos grenser. Og det er ingenting i Russlands handlingsmønster eller logikk som gjør det usannsynlig de også vil lenger, hvis de tror de kan.

Vladimir Putin greide ikke å knuse Ukraina i ett slag. Nå er strategien å gnage Ukrainas samfunn og Vestens utholdenhet i stykker. Putin har tid, olje, stål og industri. Han har store allierte som liker at Vesten sitter fast i krig og kaos. Regimer i det globale sør støtter Putin bare han støtter deres undertrykkelse av eget folk.

Putin har 140 millioner landsmenn som han i solid russisk tradisjon gjerne dreper noen millioner av for å nå sine militære mål. Det er grotesk, men russisk krigsstrategi er fortsatt å drukne fiender i russiske lik.

Regjeringen legger snart frem en ny langtidsplan for Forsvaret. Den blir Norges eget svar på Russlands nye aggresjon. En uendelig trist og dyr avslutning på den gode epoken da vi investerte mest mulig i fredelig samkvem og minst mulig i krig.

Men oppbyggingen av det norske Forsvaret har foreløpig en tidshorisont på 12 år. Inntil videre er førstelinjen i Norges forsvar ikke Norge, men Ukraina. Det er i Ukraina vi avgjør om ukrainerne skal kunne stoppe Russland, eller om vi blir nødt til å gjøre det selv, med vårt eget forsvar, hvis vi får det tidsnok.

Norge har et oljefond verd mer enn 17.000 milliarder kroner. Langt over tusen av disse milliardene innkasserte vi i 2021 og 2022 som ekstragevinst på ekstreme gasspriser, som skyldtes krigen i Ukraina og ukrainske soldaters og sivilisters kamp, lidelse og død. Ikke Norges skyld, men like fullt profitt på krigen i Ukraina. Krigsprofitt. Moralsk tilhører den norske krigsprofitten fra gass ukrainerne.

Av dette gir Norge tilbake til ukrainerne 75 milliarder kroner over fem år, det såkalte Nansen-fondet, i militær og humanitær hjelp. Det er et godt og viktig fond som Ukraina setter stor pris på. Men svært lite sammenlignet med hva Norge har tjent på krigen. Svært lite sammenlignet med hva Norge har, og hva ukrainerne trenger.

Ukraina trenger F16-fly for å drive vekk russiske fly som skyter krysserraketter mot boligblokker, kraftverk, sykehus og demninger. Foreløpig får Ukraina bare 20 F16-fly av EU/Nato, og det tar lang tid. Noen få er fra Norge, som samtidig selger 32 F16 til Romania. Alle skjønner at Romania gjerne vil ha de flyene, men de fleste skjønner også at akkurat nå trenger Ukraina dem enda mer.

Ukraina trenger luftvern som kan beskytte folk og infrastruktur mot droner og raketter. De trenger presise langdistansevåpen som kan treffe støttepunkter bak russiske linjer og svekke de russiske bølgene av soldater og artilleri. Slike våpen lager USA og andre Nato-land, men vi greier ikke stokke bena for å sende dem.

Ukraina trenger ammunisjon. Tsjekkia lovet nylig å sende 800.000 granater (155 mm) hvis andre land betaler. Norge har lovet 1,6 milliarder. Flott. Men leveransen går langsomt mens ukrainske soldater dør.

F16-fly finnes, luftvern og langdistansevåpen finnes, ammunisjon finnes. Penger kan ikke løse alle Ukrainas problemer. Men penger hjelper, og Norge har penger. Hvis russerne bryter gjennom i Ukraina, og hvis USA blir overtatt av Donald Trump, betyr det en omveltning av vår verdensorden.

En bieffekt kan bli at verdensøkonomien faller som en stein og Oljefondet taper en bråte Nansen-fond over natten. Kanskje bedre å bruke pengene mens vi har dem, på å unngå dette.

Hovedsaken er at vi må tenke nytt og grundig over hva som er langsiktig og ansvarlig forvaltning av Norges interesser og penger. Hvilke typer risiko er det viktigst å beskytte oss selv og pengene våre mot?

Kanskje vi vil tjene mer på å bidra alt vi kan til at Ukraina og et fritt Europa vinner, enn på å kjøpe enda flere skyskrapere på Manhattan.

Innlegget er skrevet sammen med stortingsrepresentant Rasmus Hansson, og ble først publisert i DN.