Sammen turte vi å drømme

Storbyene trenger politikere som våger å satse på klima og natur. Dette lokalvalget blir det viktigste på lenge.

For åtte år siden tok Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV over styringen av Oslo. Da var det 18 år siden sist byen hadde hatt rødgrønt styre. MDG, på sin side, hadde gått fra å være et av byens minste partier, til å bli det tredje største, og gikk inn i byrådssamarbeid for første gang. Sammen turte vi å drømme og være visjonære på vegne av byen vår. Vi ville lage en grønnere og mer rettferdig by, med plass til alle og var villige til å legge hodet på blokka for å få det til.

Frp går mot flere bilfrie gater og vil ha flere parkeringsplasser

Byrådsplattformen var spekket med konkrete løfter om alt fra sykkelveier, til klimabudsjett, til 500 nye par hender i eldreomsorgen, flere barnehager, gratis aktivitetsskole og flere lærere. «Bære- eller bristebyrådet», var det noen aviser som skrev. «Enten skuffer de rødgrønne i Oslo stort på klima- og miljøområdet, eller så forandrer de byen mer enn de aller fleste av oss trodde var mulig på fire år», skrev Aftenposten om byrådserklæringen høsten 2015. Jeg tenkte aldri at jeg skulle bli politiker, men de seks årene jeg var miljøbyråd i Oslo ga meg troen på at politikk virker, og at vi kan ta ansvar for å løse vår tids største utfordringer dersom vi prioriterer det og lar klima og miljø gjennomsyre all politikk.

Dette står på spill i storbyene i lokalvalget på mandag. Det skyller en Erna-bølge over landet. Med på lasset er Fremskrittspartiet og valgets store overraskelse, Industri og næringspartiet (INP). De to partiene holder ikke akkurat klimafanen høyt. Tidligere i år luftet Frp tanken om å skrote 2030-målene. INP mener ifølge eget program at «klima alltid har variert», og at det ikke er mulig å stanse klimaendringene. Kongstanken hos begge partiene er at ansvaret for klimahandling, hvis man tror at klimakrisa i det hele tatt finnes, skal tas av noen andre, et annet sted. Når jeg går i gangene på Stortinget, hvisker flere om det samme: Hvor høyt skal norske politikere egentlig prioritere klima?

Jeg tror at kommunene må fortsette å ta lederrollen i klimakampen en stund til, og særlig når nasjonale politikere vakler i klimaforpliktelsene. Da betyr det noe hvem man samarbeider med. Høyre og Venstre har allerede åpnet døren for å gi Frp og INP nøklene til byen. Folkets parti, tidligere Nei til bompenger, må kanskje også inn i varmen for å få flertall. En borgerlig side som tynges ned av grå parti lover dårlig for ambisiøs klimapolitikk og solidaritet, i en tid hvor vi trenger mye mer av begge. Hvis velgerne synes MDG har fått politisk gjennomslag i byrådet med Ap og SV i Oslo, må man jo kunne forvente at tilsvarende vil gjelde for FrP og INP i et samarbeid med Høyre i storbyene.

Dette lokalvalget er et klima- og naturvalg. Vi trenger flere klimaforkjempere med makt etter valget.

Det er ikke mange ukene siden Støre løftet en enslig hånd på spørsmålet om hvem som tror Norge klarer å nå klimamålene. Etter årets skolevalg erklærte seierherrene i Unge Høyre at «Generasjon Greta Thunberg er død». Nå, mer enn noen gang, trengs det visjonære politikere som viser at det er mulig å få til mye mer enn det man trodde var mulig.

I årene framover må kollektivtransporten bli billigere og bedre. Byene må frigjøre mer plass til byliv og grønne lunger. Frp går mot flere bilfrie gater og vil ha flere parkeringsplasser. Strandsonen og kaiene gis tilbake til badende og næringsliv som badstuer, kajakkutleie og spisesteder. Høyre, Frp og Venstre vil beholde forurensende cruiseskip på kremtomtene i byene. Alle mellom åtte og 80 må kunne sykle trygt i byene våre. Frp og INP vil fjerne sykkelveier som allerede har blitt bygget.

Grunnprinsippet for Oslos miljøpolitikk, og for MDG, har vært «klimaendringene skal ikke løses av noen andre, til en annen tid på et annet sted, men av oss, her og nå». De siste årene har Oslos klimapolitikk blitt eksportert til mange andre byer, som kopierer alt fra sykkelsatsing, til restaurering av natur, klimabudsjett og hvordan Oslo bruker kommunens anskaffelser til å drive fram teknologisk innovasjon og utvikler næringslivet. Dermed har vi også vist at motsetningen mellom å kutte egne utslipp og å «hjelpe klimaet der det er», er falsk. Nettopp ved å vise vei, bidrar byene til store globale ringvirkninger.

Klima- og miljøpolitikk er ikke bare en sak. Det handler om god beredskap, trygge lokalsamfunn, framtidsrettet næringspolitikk og å skape inkluderende byer og bygder der det er godt for alle å bo og enkelt å ta grønne valg. Det handler om å finne gode naturbaserte løsninger på klimatilpasningen, stoppe nedbyggingen av natur, ta vare på matjord og øke selvforsyningen. Det fortjener alle kommuner. Derfor er lokalvalget ekstra viktig i år.