Oljefeber i norsk økonomi – medisin må til for å få tempen ned

Mens renteøkninger rammer familier og små bedrifter hardt, er det investeringsboom på norsk sokkel. Det er på høy tid å reversere effekten av oljeskattepakken.

Rentene stiger jevnt og trutt, og familienes matbudsjett når nye høyder. Vi er på vei inn i en høst som kan bli vanskelig for mange. Det er ikke bare folk som sliter med å få endene til å møtes. Handelsstanden og servicenæringen vil også merke at folk får det vanskeligere, og mange eiere av småbedrifter er nervøse for hva høsten vil bringe. Under ligger frykten for en krasjlanding for norsk økonomi.

Renten er det Norges Bank som bestemmer, og deres beslutninger skal jeg ikke mene mye om. Men rentebeslutningene påvirkes av temperaturen i norsk økonomi. Og den temperaturen påvirkes av politiske beslutninger.

For mens små og mellomstore bedrifter sliter, råder en klondyke-stemning i oljenæringen.

I løpet av 2023 er investeringene i norsk økonomi forventet å øke med over 20 prosent. Nesten 70 prosent av denne økningen forventes å komme i olje- og gassektoren. Dette er en politisk villet og fremprovosert utvikling. Under koronapandemien bevilget det politiske flertallet på Stortinget milliarder i subsidier for å holde hjulene i gang i oljesektoren, gjennom den såkalte oljeskattepakken.

Effektene av oljeskattepakken ser vi fortsatt.

Nå er vi alle med å betale prisen, i form av inflasjonspress og påfølgende renteøkninger på lånene våre. Noe av den inflasjonen vi ser nå, er selvsagt importert gjennom høye strøm- og matpriser. Norske rentehevinger vil ikke bite på den. Men det hadde vært naturlig for regjeringen å vurdere grep overfor den sektoren som bidrar mest til presset i økonomien, dersom man var opptatt av lavere renter for folk flest og for landets småbedrifter.

I årets budsjett valgte regjeringen i stedet å stramme inn for andre næringer. Fornybarnæringen fikk en skattesmell med den konsekvensen at investeringer ble lagt på is. Samtidig økte regjeringen arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750.000 kroner, som rammet kunnskapsbedrifter og gründerbedrifter med høyt kompetansekrav og stram bunnlinje.

Det er det motsatte vi trenger dersom regjeringen mener alvor med at vi skal ha et grønt skifte i Norge. Norsk næringsliv roper som kjent etter mer fornybar energi, og mange får avslag på tilgang til ren strøm.

Til og med tidligere statsminister Erna Solberg har innrømmet at oljeskattepakken ble for gunstig. Selv om regjeringen i fjor gjorde skattereglene for oljebransjen litt mindre gunstige, er subsidiene fortsatt betydelige. Men det er enda ikke for sent å begrense effekten av den. Derfor kommer MDG i høst til å foreslå for Stortinget at vi ilegger oljebransjen en produksjonsavgift, for å redusere effekten av oljeskattepakken og derigjennom dempe presset i norsk økonomi.

Alternativet blir fort enda flere rentehevinger, flere inkassovarsler, flere konkurser og en mindre grønn og fremtidsrettet økonomi. Alt for at landets mest lønnsomme næring skal få gå på høygir ved hjelp av statlige subsidier.

Det er på tide å gi fastlandsnæringene og folk et pusterom, dempe inflasjonspresset og få ned rentene. Da må oljebransjen faktisk bidra med sitt.

Innlegget ble først publisert i DN.