Norge i rødt og blått blir grått?

Det er på tide å anerkjenne at vi ikke kan skape varig velferd uten å være innenfor naturens tålegrense.

Det er fortsatt lenge til 17. mai, men det kan være på tide å skrive om noen av sangtekstene allerede nå. NRK har avslørt at Norge er i ferd med å bli rødt, hvitt og grått. 79 kvadratmeter av norsk natur forsvinner hvert minutt. Mellom 1990–2019 ble det i snitt bygget ned natur tilsvarende 7000 fotballbaner i året.

Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi for oss selv

For meg er dét en mye verre skade på vår felles nasjonalarv, enn når frustrerte klimaaktivister kaster litt maling på Monolitten. Jeg kjenner ingen som ikke er stolte av norsk natur – selv dem av oss som ikke nødvendigvis elsker å dra med mann og barn ut på søndagsturer i marka, eller synes at en regnkald julidag på Besseggen er sommerferiens høydepunkt. 

Det voksende naturproblemet må tvinge fram en erkjennelse av en grunnleggende sannhet i vår tilværelse: vi bor på en bitte liten klode, med begrensede ressurser. Til tross for alle våre teknologiske fremskritt, skylder vi hele vår eksistens til et stabilt klima og frodig natur.

Ødelegger vi naturen, ødelegger vi for oss selv.

Noen ganger får jeg følelsen av at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre tror at naturpolitikk er som et dataspill, som man bare kan starte på nytt dersom man ligger an til å tape eller gjør en feil. Slik er det dessverre ikke med naturen. Det er ingen angreknapp på naturødeleggelser. Det finnes ikke juksekoder for å skape ny natur, om man har brukt opp den ene naturen vi har.

Denne uken kom et nytt bunnivå i norsk naturpolitikk, da regjeringen med støtte fra Frp og Høyre, åpnet havbunnen for mineralutvinning – selv om de ikke aner hvor stor skade det kan gjøre.

At naturen forsvinner foran øynene våre, skyldes blant annet at de store styringspartiene har noen grunnleggende feil premiss i sin politikk.

Høyres klimapolitikk forutsetter en ukritisk teknologioptimisme, som glemmer naturen. Ideen er at frie markeder og smartere teknologi skal fikse miljøproblemene så effektivt, at vi ikke trenger å slutte å sløse ressurser. All denne teknologien krever at Høyre sier ja til å bygge ned enorme områder natur, for å skaffe areal, kraft og mineraler. Når naturvernere kritiserer Høyres natur-som-middel-strategi, får de beskjed om at de er urealistiske i klimakampen.

Ja, vi kommer til å trenge vindkraft og gruver. Men det er bare rimelig å forvente at klimakrisen løses uten at man bryter menneskerettighetene, sprenger bort hundremetersskogen barna leker i, eller fyller fjordene med giftig gruveslam.

Arbeiderpartiet på sin side er tydeligvis «hands off» i naturpolitikken. Da klima- og miljøministeren ble konfrontert med NRKs funn, mente han det ville være vanskelig for staten å sette ned foten oftere hvis kommunene har sagt ja til et naturinngrep.

Det er litt som om staten skulle overlatt til kommunen om de vil prioritere å ha barneskoler og sykehjem.

Naturen tilhører ikke den enkelte kommune, men alle nordmenn. Dét er selve grunnfjellet i allemannsretten – retten vi alle har til å nyte all norsk natur. Nedbygging av natur betyr også at mer av naturen havner på private hender, enten det er hyttefelt på vidda eller McDonalds i sårbar eikeskog. Ap som ellers synes «privatisering» er et fyord, bør reagere når norske fellesområder går tapt, privatiseres eller havner bak gjerder.

Regjeringen skriver under internasjonale avtaler om å verne mer natur, som regjeringen etterpå sier at ikke gjelder Norge. Men norsk natur finnes jo bare her i Norge – skal vi ta vare på den, må vi gjøre arbeidet selv.

Løsningene finnes heldigvis. For det første, må det bli mye høyere terskel for å bygge ned sårbar natur. Vern av natur må bety noe, og er ikke bare noe som kan dispenseres fra når det kommer i veien for enda en ny motorvei eller hyttefelt. Dersom det er umulig å unngå at natur bygges ned, må andre likeverdige områder repareres. Politikerne må tørre å si nei før vi bygger ned livsgrunnlaget vårt.

Vi klarer ikke løse klima- og naturkrisen eller skape varig velferd, innenfor et gammeldags tankesett om at vi kan bruke ubegrenset av naturens ressurser for å få det til. Isteden må vi tenke nytt og smartere. Vi må bygge ut mer fornybar energi, samtidig som staten må gi støtte til en storstilt satsing på etterisolering og lokal energiproduksjon i husholdninger og for næringslivet.

Vi må prioritere kraften til de nye grønne arbeidsplassene. I stedet for å bygge ned store deler av Finnmarks natur for å elektrifisere oljeplattformene, må regjeringen lage en plan for å gradvis fase ut norsk oljeproduksjon. Vi må gjøre det billigere å kjøpe brukt, reparere og dele på tingene, samtidig som vi utvikler de industrielle løsningene for å gjenvinne ressursene i materialene som vi allerede har tatt fra naturen.

Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi for oss selv. Et grønnere Norge der vi tar vare på naturmangfoldet, friluftsområdene og naturen rundt oss er et rikere Norge. Et stadig gråere Norge gjør oss alle fattigere.

Det må også de røde og blå ta innover seg.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen 11.1.24