Kan MDG bygge bro mellom høyre- og venstresiden også i (formue)skattedebatten?

Foto: Nicklas Knudsen / MDG

Denne helgen vedtok MDG en oppdatert skattepolitikk som viser vei for både høyre- og venstresiden i norsk politikk.

Diskusjonen om formuesskatt har lenge vært en av de viktigste markørsakene mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk. Mens Høyre har gått til valg på å fjerne formuesskatten med begrunnelsen at det vil bedre vilkårene for næringslivet, har Arbeiderpartiet argumentert for at formuesskatten er nødvendig for å sikre et rettferdig skattesystem der de rikeste i samfunnet bidrar til velferdsstaten etter evne.

Den viktigste diskusjonen MDG hadde da vi diskuterte grønn skattepolitikk i helgen var om vi ønsket fjerne formuesskatten eller ikke. Ikke fordi formuesskatten er det viktigste i en grønn skattereform, men fordi det var her vi i MDG var mest uenige. 

Diskusjonen vi har hatt i partiet det siste halvåret har vært spennende, og har også blitt fulgt tett av andre partier på Stortinget. Som et pragmatisk og kunnskapsbasert parti som ønsker en mer omfordelende skattepolitikk enn det Arbeiderpartiet har, og som i tillegg ønsker å legge til rette for nyskapning og innovasjon i næringslivet, tror jeg at vi har stått i en god posisjon til å tenke nytt om hva som må til. 

De siste ukene har vi hentet inn råd fra noen av landets fremste forskere på feltet, fra organisasjonslivet og fra næringslivet selv. Gjennom fem seminarer har vi utforsket om det finnes muligheter for løsninger, som ikke innebærer å fjerne formuesskatten, men der gründere i oppstartsfasen ikke rammes uforholdsmessig. Opptakene ligger her. 

Under er videoen fra vårt fjerde møte der Agenda, Abelia og flere gründere deltok.

Landsmøtet landet et kompromiss som jeg mener kan vise vei. Det innebærer en endring av formuesskatten som gjør den både mer sosialt omfordelende og bedre for næringslivet. Det gjør vi ved å øke bunnfradraget vesentlig, samtidig som aksjerabattene fjernes eller reduseres og at vi legger høyere prosentsatser på de største formuene. Dette er i stor grad en videreutvikling av politikken vi har i våre alternative budsjetter i dag der vi har hatt et noe høyere bunnfradrag enn regjeringen, har større prosentsats på de største formuene og har redusert verdsettelsesrabatten fra 20% til 5%. Nå vil vi skru dette mer til. Det er også i tråd med rådene som det regjeringsoppnevnte skatteutvalget kom med da de leverte sin rapport for to år siden. 

Så vil selv en vesentlig økning i bunnfradraget ikke hjelpe en (relativt liten) gruppe gründere som rammes uforholdsmessig av dagens formuesskatt. Det er ikke så mange i det store bildet, og de står for en veldig liten andel av inntektene som staten har fra formuesskatten. Utfordringen deres er at de på papiret kan eie veldig verdifulle selskaper, men er midt i utviklingen av et produkt og at selskapet deres ikke har startet å tjene penger enda. I løpet av de neste årene kan selskapet like godt “floppe”. Selv om formuesverdien de må betale skatt på ett år kan være veldig høy - og vanskelig for dem å betale, kan de risikere å stå igjen med ingenting bare få år senere. 

Etter gode innspill fra både Abelia og flere forskere har vi foreslått en regelendring for disse gründerne. Det er at regjeringen må utrede muligheten for at verdivurderingen av oppstartsbedrifter utjevnes over 3-5 år etter at selskapet er registrert - og ikke årlig slik det er i dag. Det betyr at verdien av selskapet - som eiernes formue vil beregnes ut ifra - vil være et gjennomsnitt av verdien de siste 3-5 årene. Da kan det hende at eiere av typiske vekstbedrifter ikke vil være i formuesskatt i det hele tatt. Og det skal de jo heller ikke være hvis de for eksempel har brukt investormidler på å betale lønn eller gjøre investeringer for å utvikle produktet sitt.

Både arveavgift og formuesskatt er viktige for å sikre et progressivt og rettferdig skattesystem der de rikeste bidrar med sin andel. Utfordringen med arveavgiften er at Erna Solberg fjernet den da hun var statsminister. Siden har Norges rikeste mennesker i stor grad overført formuene sine til neste generasjon og det er lenge til disse pengene igjen vil skifte hender. Formuesskatten på sin side er en skatt som kommer inn hvert år, og som er veldig målrettet på å skattlegge de som har størst formue i Norge. Det er de 10 prosent rikeste som betaler 90 prosent av formuesskatten.

Vi i MDG har en moderat arveavgift i våre budsjetter med 7 millioner i bunnfradrag, fem prosent skatt på arv og gaver mellom 7 og 20 millioner. Vi har høyere trinnsatser for arv over 20 millioner og 100 millioner. I vedtaket fra landsmøtet i helgen, åpner vi for å skru arveavgiften mer til. Vi vil også for å innføre en nasjonal skatt på næringseiendom, i tillegg til den kommunale eiendomsskatten og en økning i selskapsskatten til maksimalt 23 prosent. 

Erna Solberg skriver i sin bok at det å fjerne formuesskatten er et av de viktigste tiltakene for å sørge for en grønn omstilling. Jeg er uenig i det. For det første finnes det ingen empiriske bevis på at formuesskatten fører til mindre verdiskapning. Erna Solberg forsøkte å finne bevis på dette da hun var statsminister, men forskningsrapportene hun bestilte viste, om noe, det motsatte. Andre skatter er vesentlig mer skadelige for verdiskapning og investeringsvilje: som inntektsskatt, arbeidsgiveravgift eller selskapsskatt. For det andre er det ingen garanti for at de gründerne som hjelpes av å redusere eller fjerne formuesskatten utvikler produkter som hjelper oss i den grønne omstillingen. De kan like godt utvikle produkter for oljenæringen. 

Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe næringslivet utenfor oljen, er gjennom å sørge for at andre deler av næringslivet får mer tilgang på kompetanse, kraft og kapital. Det får vi bare til gjennom: 

1. En gradvis og planmessig utfasing av norsk oljeindustri - slik at verdifull kompetanse frigjøres. Se vedtaket fra landsmøtet her.

2. At de mest forurensende feltene med minst produksjon legges ned først, og at oljeselskapene må sørge for eventuell elektrifisering av resten av sokkelen uten kraft fra land. 

3. Gjennom en kraftig økt CO2-avgift, krav fra staten i deres innkjøp og regelverk slik at grønne løsninger premieres, og ved at staten bidrar med eierkapital istedenfor subsidier til grønne bedrifter, slik vi har gjort på norsk sokkel.

Alt dette og flere kraftfulle grep for et grønt næringsliv jobber MDG med hver dag på Stortinget. Hvis Arbeiderpartiet og Høyre blir med oss på dette, kan vi sørge for en myk landing for oljenæringen, og trygge jobber for oss alle i framtiden.