Interpellasjon til kultur- og likestillingsministeren om hets og trakassering i den offentlige debatten

Vi har diskutert netthets og trakassering i den offentlige debatten på Stortinget. Her er mitt innlegg der jeg argumenterer for at noens ytringer, svekker andres ytringsfrihet og varsler at vi vil fremme et representantforslag om dette temaet.

Diskusjonen ble initiert av Stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen fra Senterpartiet. Påfallende nok var det kun representanter for partier på venstresiden som deltok i denne debatten, i tillegg til oss i MDG da :)

President, 

Ofte når det er snakk om hets og trakassering i den offentlige debatten kommer det opp problemstillinger knyttet til hvorvidt ytringsfriheten blir innskrenket ved reguleringer av debatten. 

Men, her er det viktig å ha flere tanker i hodet på en gang.

For - i de tilfeller der mennesker skyves bort fra samfunnsdebatten gjennom trusler og trakassering, rammer det deres ytringsfrihet. 

En bedre regulering av den offentlige debatten bør derfor ikke anses som en begrensing av ytringsfriheten, men en beskyttelse av den.

President, det er derfor tre områder jeg har lyst å løfte fram i dette innlegget.

Det første er knyttet til paragraf 185 i straffeloven, ofte omtalt som «rasismeparagrafen».

Slik paragrafen lyder nå, beskytter den svært få av de som blir utsatt for hatefulle ytringer. Dette så også Ytringsfrihetskommisjonen på i fjor da de la fram sin utredning om en åpen og opplyst offentlig samtale. 

Derfor må det jobbes med at paragraf § 185 rommer bredere.

Det andre jeg har lyst til å dra fram er knyttet til regulering av offentlige debatter på sosiale medier. 

Digitale plattformer er viktige arenaer for å ytre sine meninger og bli hørt, men det motsatte kan også oppstå: at særlig utsatte grupper skremmes eller trues fra å delta i det offentlige ordskiftet. 

Derfor må det ses på hvordan ansvaret kan avklares gjennom en egen lov, lignende medieansvarsloven. 

Det tredje jeg vil å dra fram er knyttet til forebygging av trusler mot myndighetspersoner hos Politiets sikkerhetstjeneste.

I Norge har vi særlige lover og tiltak som skal beskytte våre myndighetspersoner mot angrep og trusler. Norske myndighetspersoner er definert som medlemmer av kongehuset og regjeringen samt stortingsrepresentantene.

Her tillater jeg meg å være litt personlig.

Det er godt kjent at jeg ble utsatt for til dels store mengder hets, trakassering og trusler da jeg var byråd i Oslo i perioden 2015 til 2021. 

Jeg var folkevalgt og jobbet i demokratiets tjeneste, men PST var kun tilgjengelige for nasjonale myndighetspersoner - ikke for lokalpolitikere. 

Det var ingen som gjorde en vurdering av min trusselsituasjon i de årene. Jeg ble i lang tid henvist til å selv samle opp og anmelde sak for sak egenhendig på politistasjonen for at det skulle kunne registreres og evt følges opp. Det sier seg selv at det var umulig å gjøre. Å forsøke å kartlegge eller egenhendig anmelde bare en brøkdel, ville gått utover min evne til å utføre mitt verv og det jeg var valgt for å gjøre.

Forskjellen det øyeblikket jeg kom inn på Stortinget var som natt og dag. Nå får jeg hjelpen jeg trenger fra PST fordi jeg er stortingsrepresentant.

President, dette handler ikke om meg. 

Som byråd i Oslo var jeg tross alt svært priviligert. 

Jeg er mer bekymret for at det harde ytringsklimaet og omkostningene ved å ytre seg offentlig, rammer demokratiet. 

For alle stemmene vi ikke får.

Jeg er bekymret for ungdommer som er engasjert i klima og miljø, eller asylsøkeres rettigheter og rasisme. 

Og spesielt for samfunnsdebattanter og andre viktige stemmer uten organisasjoner eller andre støtteapparat  i ryggen. De blir stående helt alene mot en vegg av mennesker som ønsker å forsøke å skremme dem til taushet. 

Det er ikke uten grunn at flere samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn har trukket seg unna den offentlige debatten de siste årene, eller har måttet ta seg en pause. Mange har stått så vanvittig alene i sin kamp for sin frihet til å ytre seg. 

President, det er et angrep på vårt demokrati hver gang personer som deltar i den offentlige debatten opplever å bli hetset til taushet.

Derfor bør terskelen for å få støtte fra PST være lavere og politiet må få mer ressurser til å følge opp anmeldelser. 

President,

På vegne av alle som opplever hets og hatytinger fordi de står opp for meningene sine og på vegne av ytringsfrihet og demokratiet vårt, jobber vi i De Grønne nå med et representantforslag knyttet til de overnevnte punktene som jeg håper får støtte fra mine stortingskolleger når vi kommer så langt. 

Takk.

Hva er en interpellasjon?

I Stortinget har vi som representanter flere ulike verktøy vi kan bruke for å sette saker vi synes er viktige på dagsorden. Vi kan stille spørsmål til regjeringen og få skriftlig svar innen en uke, vi kan stille skriftlig spørsmål til muntlig besvarelse, som er en litt rar form for dialog med regjeringen der statsråden kommer til Stortinget og svarer på spørsmålet ditt muntlig i tre minutter før man får lov til å stille to oppfølgingsspørsmål. Vi kan fremme våre egne forslag til behandling, såkalte representantforslag. Og man kan fremme en interpellasjon.

Interpellasjonen til Sem-Jacobsen så slik ut: Interpellasjon - stortinget.no

Interpellasjonen fungerer slik at interpellanten (Sem-Jacobsen i dette tilfellet) først har et innlegg i salen. Så holder ansvarlig statsråd et innlegg - i dette tilfellet daværende Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Og så kan andre partier få lov til å holde et innlegg på inntil 5 minutter.