Innlegg i salen etter Støre sin redegjørelse om krigen i Ukraina og Nansenprogrammet

I dag redegjorde Statsministeren i Stortinget om "krigen i Ukraina og dens følger". Etter redegjørelsen fikk alle partier mulighet til å kommentere. 

Dette er det Statsministeren sa: Møte torsdag den 2. februar 2023 - stortinget.no

Her er min kommentar til redegjørelsen: 

President 

Først vil jeg takke Statsministeren for redegjørelsen. Vi som sitter her i denne sal  har et viktig ansvar: å hjelpe Ukraina og landene som rammes av ringvirkningene av krigen, på alle måter vi kan. 

President, 

Jeg tillater meg derfor å gå rett til poenget: Jeg er bekymret for at det Statsministeren skisserer ikke står i stil med utfordringene der ute eller ansvaret Norge har. 

Behovene i verden er rekordstore.100 millioner mennesker er på flukt. 800 millioner mennesker sulter. Fattige land sliter med å komme seg etter pandemien, rammes hardt av ringvirkningene av krigen i Ukraina og av stadig eskalerende klimaendringer. 

Behovene for humanitær hjelp i Ukraina og nabolandene er også enorme og Ukraina trenger våpen for å forsvare seg. Når landet skal gjenoppbygges etter krigen beregner Verdensbanken at Ukraina vil trenge minst 3500 milliarder kroner til det.

President,

Det er nå regjeringens solidaritet blir satt på prøve. 

Det er ingen motsetning mellom å hjelpe de som trenger det her hjemme og andre land. Miljøpartiet de Grønne gjør begge deler. 

Norge er et av få land som tjener store penger på Putins krigføring. I 2022 og 2023 er det beregnet at vi tilsammen vil tjene 2000 milliarder mer enn vi pleier på grunn av skyhøye olje- og gasspriser. Disse har regjeringen til nå satt rett inn på oljefondet. 

Det mener vi i MDG er galt. 

Derfor har vi siden i fjor vår fremmet forslag om at vi skal sette alle de ekstraordinære inntektene inn på et solidaritetsfond. 

President, 

For første gang på 50 år, valgte regjeringen å ikke oppfylle målet om å gi en prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand i årets budsjett. 

Som et absolutt minimum må nå bistandsprosenten møtes, med minst 14 milliarder mer på bordet. Noe annet vil være et gigantisk mageplask.  Det er likevel fortsatt en dråpe i havet sammenlignet med den enorme krigsprofitten Norge har tjent. 

Global utvikling og humanitær hjelp er kraftig underfinansiert. I bistandsbudsjettet for 2023 kuttet regjeringen i midler til helse, utdanning og likestilling og gir bare 0,75 prosent i bistand. 

Jeg blir derfor bekymret når Statsministeren understreker at bidragene i Ukraina-programmet til fattige land ut over det som ligger i Statsbudsjettet vil være ekstraordinært for i år. 

Betyr det at regjeringen oppfylle bistandsprosenten på ordinært vis neste år? Eller at det nye nivået for norsk bistand nå er blitt 0,75 prosent?

Jeg er, i likhet med bistandsorganisasjonene, bekymret for at regjeringen kan svekke norsk bistand på sikt, ved å knytte bistandsprosenten til en ekstraordinær bevilgning. 

President,

Da regjeringen la fram sitt statsbudsjett tidligere i år, påsto de at det var umulig å nå bistandsprosenten. Å gi en prosent i bistand ville føre til inflasjon i Norge sa de - selv om både Finansdepartementet og Samfunnsøkonomisk analyse for lengst har konkludert at å møte regjeringens forpliktelser innen bistand ikke ville ha negativ effekt på norsk økonomi, fordi pengene jo skal brukes andre steder.

Nå hører jeg at Statsministeren har blitt enig med oss. Det er jeg glad for. 

President, 

Statsministeren har ved flere anledninger uttalt at han tar avstand fra bruken av ordet krigsprofitt. 

Men i standardverket A History of War Profits in America (1997) bruker Stuart Brandes følgende definisjon: En krigsprofitør er en person eller organisasjon som tjener på krigføring, eller ved å selge våpen og andre varer til parter i krig.

Krigsprofitten vi tjener gir oss i denne sal et moralsk ansvar. 

Jeg hadde håpet at Statsministeren ville anerkjent dette og lyttet til kravene fra andre statsledere, bistandsorganisasjoner og fra en rekke næringslivstopper om at Norge har et særskilt ansvar for å gi mer. 

Krigsprofitten er ikke vår alene. Den tilhører Ukraina som bombes sønder og sammen. Den tilhører Europa som betaler de skyhøye prisene på gass, og de fattige landene som rammes hardt av krigens ringvirkninger. 

Derfor mener MDG at vi bør sette av alle ekstrainntektene Norge har fått som følge av krigen i en egen pott. Da kan vi gå foran og gi et solid bidrag for å gjenoppbygge Ukraina, til å bygge fornybar energi i Europa, og til å hjelpe verdens fattigste land som rammes dobbelt av dyr mat og energi.

President,

En enorm sparekonto alene sikrer ikke at folk får det godt også i framtiden. Å investere i å hjelpe andre land i krise, vil sikre stabilitet og velferd i verden, også på sikt. Det er i Norges interesse. 

Gevinstene ved å gjøre det som trengs vil være mye større enn kostnadene.

Takk