Fortsatt bare festtaler om ytringsfrihet

Hver gang vi har en debatt om offentlig ytringsfrihet, hets og trakassering er alle partiene enige om at noe må gjøres. Men når de får sjansen, vil de ikke ta noen grep. Alle som er opptatt av brei demokratisk deltakelse, bør være lei av fine ord og ingen handling.

I vår fremmet jeg et forslag om å blant annet å gi PST mandat til å følge opp lokalpolitikere og utsatte samfunnsdebattanter, at politiets nettpatrulje skal få mer midler, at det skal bli lettere å anmelde hatefulle ytringer og trusler og at rasismeparagrafen må strammes inn i tråd med ytringsfrihetskommisjonens anbefaling. . 

Jeg hadde håp om at regjeringen og de store opposisjonspartiene mente alvor med at festtalene om at de ville ha en tryggere offentlig debatt. Men denne uken stemmer Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ned alle tiltak  - uten å komme med et eneste forslag selv. 

Om du er lokalpolitiker eller samfunnsdebattant har du ingen sikkerhetsnett i dag om du utsettes for hets eller trusler. Det er opp til deg selv, og eventuelt familie og venner, å fange opp trusler, vurdere hvor alvorlig det er, og om du skal anmelde. Politiet vil gjerne hjelpe, men må ofte henlegge de fleste sakene. PST har selv sagt at de vil ha økt beskyttelse av lokale folkevalgte for å kunne bistå politiet mer. 

I mange år var jeg selv en lokalt folkevalgt som var utsatt for store mengder sjikane og trusler på internett. Jeg har opplevd truende oppførsel når jeg har vært ute på gata, og at folk har delt hvilket busstopp jeg har brukt med oppfordring til å skade meg.

Jeg kan si av erfaring at det er utmattende både for den det gjelder og de nærmeste. Ingen har oversikt eller ansvar for å avgjøre om du bør være bekymret eller om du kan føle deg trygg. Enda verre er det for samfunnsdebattanter, som ikke engang har en organisasjon i ryggen som kan støtte dem. 

Det endret seg dramatisk det øyeblikket jeg kom inn på Stortinget. Å være under beskyttelse av PST, var som natt og dag. Det er fort gjort for politikere på Stortinget, som alltid har hatt tryggheten i at PST er der for dem hvis de trenger det, å glemme hvordan det er å stå alene uten beskyttelse.

Det er absurd at regjeringen ikke engang prioriterer noe så enkelt som å bare gi mer penger til politiets nettpatrulje, så de faktisk kan følge opp hets og trusler på nett bedre, og få enklere systemer for å anmelde på nett. Kanskje var det viktigere for regjeringen å åpne tomme politikontor som politiet selv ikke vil ha, heller enn å sette inn tiltak der skoa faktisk trykker. 

Det er visst i tillegg en etablert sannhet hos de store partiene om at det er umulig å gjøre noe med hets og sjikane på sosiale medier. Facebook og Twitter er verst når det kommer til hets mot politikere. Jeg tror det handler mer om uvilje til å stå i upopulære og tøffe krav mot de store selskapene. Det er ikke umulig å regulere sosiale medier bedre, for eksempel sammen med EU som allerede har tatt tydelige standpunkt. Vi har visse regler for ytringer på gata, i avisene og på TV, så hvorfor skal ikke Facebook få noen tydeligere rammer også? 

Det er dobbelt så mange politikere som vurderer å slutte som følge av trusler, som for ti år siden. Mange unge vil ikke stille til valg fordi de er redde for hets. Samfunnsdebattanter har trukket seg vekk. Det er et demokratisk problem i seg selv. De vi er minst vant til å se i den offentlige debatten - som kvinner (fortsatt), minoriteter, skeive eller folk med funksjonsvarians - ekstra utsatt for innskrenkninger av sin ytringsfrihet. 

Vi beskytter og styrker ytringsfriheten når det er tryggere for alle å ytre seg. Når stortingsflertallet nok en gang ikke vil gjøre noe i møte med hets og trakassering, innskrenkes ytringsfriheten på deres vakt. Da er ikke festtalene så mye verdt.