En mer rettferdig strømstøtte

Halve Norge har fått strømsjokk. Vi burde heller fått strømbonus.

Grafikkene over koronasmitte på nettavisenes forsider har blitt erstattet med løpende oppdateringer over hvor mye det koster å la panelovnen stå på. 60 kroner? 100 kroner? Heldigvis koster det mye mindre for vanlige forbrukere takket være strømstøtten, som har skjermet befolkningen i Sør-Norge for de verste konsekvensene. Støtten kom raskt på plass, men nå som det er klart at energikrisen vil vare lenge, er det på tide å tenke på hva som vil gi best effekt på lengre sikt.

En strømbonus er mer rettferdig, den betaler ikke mest ut til de med god råd som bruker mye strøm.

For mange nordmenn er «strømstøtte» et provoserende begrep i seg selv. Staten og kraftselskapene tar inn massive inntekter fra økte energipriser, og sitter stadig igjen med en solid profitt etter at strømstøtten er «delt ut». Når aviser slår opp hvor mye strømstøtten «koster» staten, så føles det som å snu problemstillingen på hodet. Staten sitter igjen med en massiv profitt selv etter å ha «gitt» tilbake deler av pengene til innbyggerne. Dette er avkastning på fellesskapets eiendom, ikke en gave fra regjeringen til folket.

Dagen strømstøtte har også åpenbare negative effekter: Den svekker lønnsomheten i strømsparende tiltak i en tid der det er viktigere enn noensinne. Det er lett for politikere og eksperter å moralisere over at nordmenn «bruker for mye strøm» og det finnes skrekkeksempler. Men å redusere strømforbruket er lettere sagt enn gjort for vanlige familier. For de fleste nordmenn så er det ikke små endringer i hverdagen som må til for å kutte strømforbruket, men store og dyre tiltak, som å etterisolere huset, installere varmepumpe eller få seg solceller på taket. Egentlig er det nå ekstremt lønnsomt å gjøre slike investeringer, men strømstøtten gjør at det ikke er like lukrativt. Samtidig merker mange inflasjon, renteheving og økte priser på lommeboka. Det betyr også at mange kvier seg for, eller ikke har mulighet til, å gjøre investeringene som trengs.

Miljøpartiet de grønne var tidlig ute med å foreslå en helt annen løsning: Å dele ut igjen den økte grunnrenten fra fellesskapets vannressurser direkte til befolkningen, flatt per person. Går prisene på strøm opp og statens skatteinntekter økes, så får vi alle en del av kaka. Rett og slett en strømbonus som deles ut til deg og meg. Dette er et kinderegg: Folk får penger slik at de kan betale de høye strømregningene, men vi får samtidig full økonomisk uttelling for å gjøre strømsparende tiltak. I tillegg er en strømbonus mer rettferdig, den betaler ikke mest ut til de med god råd som bruker mye strøm.

Denne løsningen får nå støtte fra stadig flere eksperter. Energi Norge har frontet ideen som en vannkraftbonus. Nils-Henrik M. von der Fehr, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo skrev 29. juli i år: «Det ville være mer effektivt å utforme støtten slik at den ikke var knyttet direkte til strømforbruket, for eksempel ved kontante overføringer. Det ville også gi bedre kontroll over fordelingsvirkningene». Hans kollega professor Bård Harstad ved UiO påpekte det samme i Dagens Næringsliv 4. august: «For å hjelpe de som har det vanskelig kan vi støtte de som har lav inntekt, heller enn de som velger høyt forbruk». Professor emeritus Universitetet i Bergen Erling Moxnes peker på MDGs løsning som den beste i en kronikk i Bergens Tidende 19. august. Rektor og professor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger tar også til orde for direkte pengeoverføringer i en kronikk i Stavanger Aftenblad 20. august: «Ei slik ordning ville gje trengjande hushald større økonomiske musklar til å møte auka utgifter, men utan å ramme insentiva til straumsparing. Samstundes ville ei kontantstøtte vere vesentleg meir treffsikker som fordelingspolitikk».

Det var ikke korona-støtten som fikk oss ut av pandemien, men vaksinene. Det vil ikke være pengeoverføringer alene som får oss ut av energipriskrisen, men økt tilgang til energi. Og den beste og mest miljøvennlige måten å frigjøre mer energi på, er å redusere energiforbruket. Dette har vi visst lenge, men både lave strømpriser og manglende politisk vilje har gjort at norske politikere ikke har handlet.

Men en kontantutbetaling av grunnrente er ikke nok alene. Vi trenger også å styrke andre støtteordninger for energieffektivisering og solceller. Selv om mange nordmenn har varmepumpe og vi har innført strengere energikrav til nybygg, er Norge stadig en sinke på energieffektivisering. Vi har vedtatt et mål om 10 TWh energisparing i bygninger innen 2030. I stedet ligger vi an til å øke energiforbruket.

Dette skyldes politisk svikt. Under Erna Solbergs regjeringstid ble Enovas støtteordninger til husholdningene svekket. I tillegg fjernet Solberg-regjeringen støtteprogrammer for energieffektivisering i yrkesbygg og boligblokker, de vedtok en ny nettleie med høyere fastledd, som svekket lønnsomheten for ENØK og solceller, og mest sjokkerende av alt: De fjernet mål om energieffektivisering i avtalen med Enova.

Nå har vi en gyllen mulighet til å rydde opp i dette, og det bør skje både gjennom en mer sosialt rettferdig og mer miljøvennlig kontantutbetaling til strømkundene i områdene med høye strømpriser, og gjennom en kraftig styrking av ENØK- og solcellestøtte til forbrukerne.

Innlegget ble først publisert i Dagsavisen.