Det er på tide med en bærekraftig handlingsregel

En omstillingsavgift på olje og gass bør vurderes som finansieringskilde både i krisesituasjoner og i omstillingen av norsk næringsliv.

Hollandsk syke er en betegnelse på samfunn som har hatt store funn av verdifulle naturressurser, som olje og gass, hvor bruken av de store inntektene fører til at annen nasjonal industri svekkes. Det er imidlertid to grunner til hollandsk syke og derfor til svekkelse av nasjonalt næringsliv.

Den ene er de store inntektene som kommer inn i samfunnet som følge av store inntekter fra oljen. Dette problemet har Norge løst ved å etablere Oljefondet og handlingsregelen som legger begrensninger på hvor mye oljepenger vi kan ta inn i økonomien.

Det er også en annen årsak til hollandsk syke som skiftende norske regjeringer ikke har brydd seg nevneverdig om: Den veldig lønnsomme oljen og gassen i Norge suger til seg kapital og kompetanse. Dette bidrar til å svekke både nytt og eksisterende næringsliv.

Oljefondet løser ikke dette problemet.

Vi har de siste årene gått fra en krise til en annen. Vi hadde knapt rukket å trekke pusten etter koronaen før krigen i Ukraina brøt ut. Høye strømpriser og høy inflasjon fulgte. Og nå en flaksende kronekurs. Folk har problemer med å få endene til å møtes. Konkursspøkelset har begynt å luske i gangene.

Dette krever ny politikk.

Vi er blitt oppfostret på «sannheten» om at vi ikke kan røre oljenæringen; vi kan ikke ilegge den en ekstra skatt og bruke pengene over statsbudsjettet. Det vil føre til en overoppheting av økonomien og en inflasjon som løper løpsk, sier de lærde. Men det er feil.

Hvorvidt en ny skatt eller avgift ilegges fornybar energi eller fossil energi, innstrammingseffekten i økonomien blir den samme. Det er mulig å endre en paragraf i en lov for å oppdatere handlingsregelen så det er rom for å hente inn mer penger fra oljen.

For all del, handlingsregelen er viktig. Men når den forhindrer regjeringen fra å hente inn mer penger fra oljen i en tid hvor man trenger flere finansieringskilder og oljen står i veien for fremveksten av nye næringer, er den moden for revisjon.

Regjeringen har hatt behov for skiftende redningspakker siden den overtok styringen. Det var feil å sende regningen til næringene som skal bidra til det grønne skiftet, som regjeringen gjorde med innføring av ekstra skatt på fornybar energi.

Det er også feil å kutte i det offentlige velferdstilbudet, som er høyresidens svar på økonomisk styring i krisetider.

Det er på tide å utvide verktøykassen vi har for å finansiere budsjettene våre. Et slikt verktøy kan være omstillingsavgift på olje og gass.

En ny avgift på olje og gass bryter ikke med intensjonen i handlingsregelen, den fører ikke til mer press i norsk økonomi. Den bør derfor vurderes som en mulig finansieringskilde både i krisesituasjoner men også til omstilling til et grønnere næringsliv.

Innlegget ble først publisert i DN.